|
TITANIC Biografi
Norge som nasjon overasket hele den etablerte rockverdenen, da en av de aller mest interessante gruppene som dukket opp tidlig på 70tallet var nettopp norske. Dette var i en periode da det internasjonale markedet allerede var oversvømt av nye lovende grupper. De fleste av tidens tungvektere stammet fra England og USA og med navn som Led Zeppelin, Santana, Sly and the Family Stone, Yes og Deep Purple var listen nærmest uendelig. På tross av denne overlegne dominans fra internasjonale navn begynte det norske markedet å gi næring til egne artister. Etter som musikalske kvaliteter økte var det ikke lenge før glimrende norske grupper begynte å spille ute i Europa.
Ett av de aller beste bandene var Titanic som hadde tidligere sprunget ut fra den norske hovedstaden Oslos musikkmiljø. De oppnådde en oppmuntrende respons da de for første gang seilte over horisonten i 1971, men de måtte jobbe hardt for etablere sitt rykte som liveband. Dette var ikke på grunn av at Norge var et lite land, men ingen hadde før dem gjort seg bemerket på den internasjonale popscenen. Men det platekjøpende publikum brydde seg lite om nasjonale grenser, den gang som nå. Var du god ble du akseptert og det hadde ingen ting å si om hvor du måtte komme fra. Problemet var å få den rette sjansen til å få vist seg fram og å få medieomtale. Titanic måtte få anerkjennelse utenfor grensen hvis de skulle bli en økonomisk suksess. De trengte å overbevise resten av verden at de kunne konkurrere, både når det gjaldt musikk og image. Heldigvis var det også litt flaks involvert til å hjelpe dem på vei.
Kvintetten ble opprinnelig dannet i 1969 og besto den gang av Kjell Asperud (perkusjon og sang), Janne Løseth (gitar og sang), Truls Lorck (trommer) og Kenny Aas på orgel. De øvde hardt, skrev noen gode låter og etter hvert ble Titanic det forste norske bandet som opplevde toppselgere både i England og Tyskland. De rekrutterte også en britisk vokalist ved navn Roy Robinson, som hjalp dem med å gi deres musikk en internasjonal appell. Roy skrev de fleste tekstene som han sang på en stor rekke av gode album og singler. Kritikere og fans var imponert over sanger som ”Underbird”, ”Confusion” og det dynamiske gruppesamarbeidet på ”Sultana”. Titanic var henrykte da denne singelen nådde nummer 5 på de engelske listene i november 1971. Den var også en stor hit i hjemlandet Norge der albumet ”Seawolf” nådde en hederlig 7de plass på de norske listene.
Titanic startet nå på en travel serie med konserter. Deres store gjennombrudd kom da de spilte etter premierevisningen av Woodstock filmen i Cannes i Framkrike. De spilte også på festivalen i Aix-en - Provence. Så stor var responsen at gruppa bestemte seg for å slå seg ned i Syd-Frankrike for en stund. På samme tid hadde gruppas rykte nådd Tyskland hvor deres neste singel ”Santa Fe” nådde nummer 36 på den tyske hitlisten. De gode nyhetene om Titanic nådde også over Atlanteren, men heldigvis var det denne gangen ingen isfjell i sikte som kunne hindre veien mot vest. Det var en honnør til bandets troverdighet da ble utgitt på Columbia, da ett av USAs mest prestisjefylte plateselskap. På en tid da selskapet sto for markedets samtidige utvikling hadde de ett spektakulært utvalg av spennende og nyskapende artister. Titanic ble inkludert på 3 lp samlingen ”The Music People” der de sto side om side med Bob Dylan, Santana, Johnny Winter, The Byrds og Blood, Sweat and Tears. Dette var en samling som skulle også gi mindre kjente artister et lite puff og Titanics bidrag ”Underbird” gjorde så absolutt ingen skam på de mer kjente artistenes låter. Denne samlingen brakte Titanics materiale fra ”Seawolf” ut til et bredere platekjøpende publikum. Bidraget ”Underbird” viste gruppas beste sider når det gjaldt deres tekniske ferdigheter. Etter å ha gjort stor fremgang med materialet fra ”Seawolf” gikk bandet videre med å spille inn ytterligere to album for CBS, der ”Ballad of a Rock n Roll Loser” fra 1975 ble nok ett høydepunkt. Denne platen hadde flere fine sanger som ble skrevet av Roy Robinson & co. Selv om gruppa ikke oppnådde flere hitsingler, fortsatte de likevel å glede massene i de kommende år. Titanic fremsto aldri som tapere, de var ”Rock n Roll Winners”!
CHRIS WELCH I 1984 GA TITANIC 2 FARVEL KONSERTER I CHILE UNDER DEN VELKJENTE " FESTIVAL VINA DEL MAR " NÆR SANTIAGO FORAN CA 80. 000 TILSKUERE OG DIREKTE TV.SENDING MED ET ESTIMERT SEERANTALL PÅ CA 400.000.000 OG HVOR DE BLE TILDELT " LA TORCHA" , EN SLAGS " AWARD " SOM ELLERS BLE GITT KUN TIL SØRAMERIKANSKE ARTISTER. MEN PUBLIKUM VILLE IKKE LA DEM GÅ AV SCENEN OG FOR AT SHOWET OG TV SENDINGEN SKULLE KUNNE FORTSETTE, MÅTTE DE SPILLE EKSTRANUMMER OG BLI TILDELT STATUETTEN. EN FANTASTISK SLUTT PÅ EN FANTASTISK HISTORIE SOM FAKTISK FORTSETTER.......... Dagens TITANIC
ROY ROBINSON, JAN LØSETH OG KENNY AAS VAR DE KREATIVE KREFTENE I DET OPPRINNELIGE BANDET, MEN ROY OG JAN FØLTE DE HADDE MEGET MER Å SI OG FORTSATTE INNEN MUSIKKEN.
ROY GJORDE NOEN INNSPILLINGER I U.S.A. BLANT ANNET EN MEGET GOD VERSJON AV " ELEANOR RIGBY " OG JAN SPILTE EN DEL MED BANDET "SPACE" SOM HAN FULGTE PÅ TRE TURNEER I SOVJET-UNIONEN. MOSKVAS "OLYMPISKE STADION" OG " DEN RØDE PLASS " STO PÅ PROGRAMMET.
HAN FANT DET MEGET INTERESSANT Å SPILLE ' ROCK'N ROLL ' BAK JERNTEPPET. BEGGE FLYTTET NED TIL SOLEN I SYDFRANKRIKE. NOE SOM VISTE SEG Å VÆRE EN GOD IDE. ROY OG JAN, SOM FLERE ANDRE ÆRFARNE MUSIKERE DER, FANT DET UMULIG Å GI OPP MUSIKKEN OG NÅR SOLEN GIKK NED, BEGYNTE DE Å GÅ UT, JAMMET MED ANDRE OG I SAMMEN.
DET VAR SLIK JAN MØTTE DEN ENGELSKE BASSISTEN MICK WALKER OG DEN AUSTRALSK-ENGELSKE SAXOFONISTEN PHIL WILTON. DE FORMET ET "ROCK-BLUES-BAND" OG SPILTE RUNDT I EUROPA EN DEL. DE KOM ENDELIG TIL GENEVE HVOR DE MØTTE TROMMESLAGER DIDIER BLUM, FORANDRET LITT PÅ BESETNINGEN OG RINGTE ROY MED IDEEN OM Å SKAPE " TITANIC " IGJEN. |
